Jeg flytter!

Eller nærmere bestemt så flytter bloggen. Jeg har måttet ta steget å flytte over til eget domene, for å kunne stå mye friere.

Du vil finne bloggen i sin helhet på den nye adressen, som er nesten helt lik, den nye adressen er absolutthjemme.com.

Tusen takk til alle som har fulgt meg her og alle dere som har dumpet innom fra tid til annen. Jeg håper på å se dere og mange flere på den nye adressen!

Om du liker bloggen på Facebook, vil du få oppdateringer der, det vil ikke være noen forandring på facebook-siden, så om du har likt den siden gjør du det fortsatt og trenger ikke å trykke liker en gang til. Følg med der for fine konkurranser. Jeg liker å holde konkurranser for de trofaste som følger og liker bloggen, det er min måte å si at jeg setter stor pris på dere.

Og alle dere som har lagt til min blogg i dere bloggrull. Ikke glem å forandre adressen der, hvis dere fortsatt vil får oppdateringer i bloggrullen deres!

Da skal det drudles litt videre å få på plass en god bloggrull også på den nye adressen, det er det eneste som mangler nå.

God sommer, og takk for at du har lest bloggen min!

Klem Linda!

Mamma, hvordan vet Eskil at han heter Eskil?

Et av barna mine spurte meg om dette da Eskil var rundt 2 år. Helt fra han var født, ble han kalt for «bæbb», «bæbbalayzer», «bæbbosaurus», eller «bæbbdyret» eller noe i den duren. Haha, det ble mange merkelige navn. Men alikevel visste han at han het Eskil, og det syntes et av barna mine var litt rart ettersom de aller fleste kalte han for alt mulig annet enn navnet hans.

Jeg svarte: «Fordi jeg kaller har kalt han for Eskil, derfor vet han det.»

I lys til dette, tenker jeg på den store innvirkningen foreldre har på barna sine. Både på godt og vondt. Hvis foreldrene bygger opp barna sine til å ha tro på seg selv og være bevisst  sin egen verdi, vil dette sitte i barnet hele livet.

Jeg har vokst opp og fått høre at jeg er den peneste jenta på skolen i hele mitt liv. Men ikke bare det, for det viktigste er ikke at man er pen, jeg har også fått høre mange andre ting som har gitt meg tro på meg selv og som senere har vært en stor styrke for meg uansett hva andre sier og hva slags motstand jeg har møtt i forskjellige sammenhenger.

Foreldrenes ordlyd vil være som et ekko i hodene til barna hele livet. Jeg var veldig heldig og hadde en god start i livet, noe som jeg prøver å gi videre til mine egne barn.

Det er ikke bare det du sier til barna som forteller dem at du er glad i dem. Det er ikke så naturlig for alle å si «jeg er glad i deg». Men handliger du gjør forteller like mye.

En mor og/eller far`s budsskap til sine barn, enten i form av ord eller handling eller begge deler vil alltid huskes, selv om hele verden sier noe annet, derfor bør det være bra, og som foreldre burde vi hele tiden strebe etter å bli bedre på dette.

Det er noe jeg jobber meg hele tiden og som jeg har i bakhodet hele tiden. Jeg er veldig klar over det når jeg ikke er så flink, men jeg har veldig tilgivende barn, som støtter og oppmuntrer meg.

Det slår meg at jeg hele tiden har fått høre hvor flink jeg er og hvor pen jeg er. Først som datter fra mine foreldre, og nå som mor fra barna mine. Det er utrolig flott å kunne være omringet av mennesker som klarer å se det positive i meg på tross av mine begrensninger. Det er slik alle barn også burde ha det.

Akkurat som om Eskil vet at han heter Eskil uansett hva alle andre sier, skulle alle barn/ungdom vite at de er elsket uansett hva hele verden sier.

Min mann er en som prøver å være et godt forbilde for barna våre, og for lenge siden skrev han et innlegg om dette på sin blogg, det er søtt og morsomt og jeg håper at du vil ta et klikk inn å se på det.

Ha en flott søndagskveld videre!

Linda

 

«Årets leke»

For ikke så mange år siden lå denne leken under juletreet her i huset. Barna må jo få det beste, og hva er vel bedre enn «Årets leke»??

Jeg beklager kjære Toby, for at du ikke bli like mye lekt med som andre leker.  Jeg har tre barn i «kul-leke-alder», men ingen av de har vært spesielt begeistret for deg. I løpet av de tre årene du har bodd her, tror jeg du har blitt aktivt lekt med i kanskje en time! Og det er jo ikke bra for «årets leke». Du fortjener mer enn det!

Annonsebilde

Barna her i huset liker bedre å leke med snegler og mark, og hjemmestrikkede kattunger, og billige utkledninsgkostymer kjøpt på fretex. Det er det det går mest på her i huset. Togbane og lego går heller ikke av moten her.

Jeg beklager Toby. Men jeg tror vi kan finne et nytt hjem til deg der du blir lekt masse med. Skal vi prøve Fretex? Du er jo en flott leke og jeg er sikker på at det finnes barn der ute som ville blitt veldig glad for å få deg!

(var dette bedre, Elias)?

 

Lykke til videre Toby!

Har dine barn leker som ikke blir lekt med? Hva er mest populært hjemme hos dere?

Linda

Opprydning – ting må bort!

Jeg vet ikke hvordan det er hos alle andre, men her hos oss samler det seg opp ting. Jeg har gitt meg selv loppemarkedforbud forrige og denne sesongen.
Jeg har en plan nå, og det er at jeg skal kvitte med med 100 ting! Enten skal jeg kjøre de til Fretex eller kaste det hvis det er ødelagt.

I dag har jeg kjørt bort fire ting:

En sykkel
En trehjulsykkel
En treningsgreie jeg bare fikk vondt i beina av
Et lekekjøkken som er for stort i lekestua og for stort inne

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal vurdere om jeg skal kvitte meg med ting, men det må være enten ødelagt, eller det er til mer bry enn til glede, eller rett og slett bare har vandret gjennom livet så langt, uten at jeg har innsett hvor uviktig det er for meg.

Her er noen ting som står i fare for å bli kastet ut. Jeg tviler litt på de trelysestakene, men egentlig er jeg litt redd for sånne, at lysene skal velte. Jeg føler meg tryggest med te-lysestaker når jeg har så mange små barn i huset.

Men det er en ting jeg har problemer med å kvitte meg med, selv om det er helt ubrukelig og gir lite oppbevaringsplass, og det er et gammelt tre-strykebrett. Jeg synes det er så vakkert at jeg ikke klarer å selge det eller gi det fra meg.

Om noen har er god ide til hvordan jeg kan bruke det, eller har sett noen fine ideer på en eller annen flott interiørblogg så gi meg gjerne et pip!

Er du flink til å kvitte deg med ting når det hoper seg opp?

Linda

Spania-ferien vår dag for dag

I april kastet vi oss runt og bestilte en reise for hele familien til Spania. Min svigermor og hennes mann har hus der nede. De reiste sammen med oss ned. Her kommer reiseloggen:

Dag 1. Tirsdag 15. mai. Avreise.

Jeg hadde aldri flydd før, og det hadde heller ikke de tre yngste barna våre. Vi syntes det var gøy. I det vi skulle inn på flyet oppdaget vi at vi hadde en håndbagasje for mye. Typisk nok. DanR løp for å ta ut penger for å betale for det vi hadde for mye, for hun tok ikke kort akkurat der. Men så kom jeg på at jeg kunne kanskje fordele en hådbagasje i de andre sekkene. Det gikk så da sparte vi 500 kr. Ellers gikk det helt fint på flyet nedover. Minsten tuslet litt rundt, men jeg tror ikke mange ble så plaget av oss, derfor gikk det etter min mening fint. Da vi kom til Malaga, leide vi biler og dro så til Itrabo, en liten landsby med bratte og trange gater.

Sjekke om alle billetter og pass er med…

Underholde Eskil på flyet..

Huset var i tre etager pluss takterrasse. Trappetrinnene var unormalt høye. Jeg likte huset.

Dette er gaten hvor huset vi bodde i, inngangen til huset er dør nr to på høyre side.

Dag 2. Onsdag 16. mai. Nøkkelen innelåst på do.

Det er svært langt ned fra vinduene og jeg er redd noen skal dette ut. Det er jo ikke glass, men bare dører i vinduene og så er det rett ned på steingate. På badet var det et sånt vindu som jeg var livredd for. Døren inn til badet hadde nøkkel i seg fra utsiden som alltid er i, og du kan åpne den lett fra innsiden også. Den smekker når du lukker døren. Redd som jeg var, ville jeg at nøkkelen ikke skulle stå i døren hele tiden sånn at noen små skulle komme seg inn og dette ut vinduet. Så nøkkelen la vi på toppet av et maleri rett ved døren og den skulle bare brukes når vi var på do. Det var ikke lurt å ta med nøkkelen inn på do, for hvis man glemte den der og gikk ut og så smekket døren, ville vi ikke få tak i nøkkelen. Og hva tror du skjedde? Og HVEM tror du la det store egget? Jo, det var min kjære mann. Så da måtte vi hakke vekk litt betong (litt mye) sånn at vi fikk bent opp hele karmen. Det var jo ikke en sånn dør som vi lett kunne dirke opp som jeg har gjort 1000 ganger her hjemme. Etter litt klarte jeg å ofre hånden min, skrape den opp og dytte hånda inn i sprekken å låse den opp fra innsiden. Dette er den uoffisielle versjonen av hva som sjedde.


Den offisielle versjonen (for at min mann ikke skal bli så flau) er at han var så grei og brukte tid av sin ferie til å hjelpe til med litt oppussing.

Etter at vi alle hadde fått gå på do, dro vi og handlet. Jeg trodde jeg kjøpte melk, men det var det absolutt ikke. Lærte meg fort hva melk het; Leche. Vi fikk filt noen reservenøkler til doen også.

Dag 3. Torsdag 17. mai!

I tillegg til å handle diverse saker vi trengte, gikk vi vårt eget 17. mai-tog i landsbyen. Vi var litt av et syn der vi gikk og sang «Alle fugler», «Ja, vi elsker», og andre sanger.

 Vi kjøpte et badebasseng som vi fylte opp oppe på takterrassen hvor det er 20 meter rett ned. (ikke 20 meter altså, men samma det, du slår deg like forderva om du detter ned.

Men saken er jo at da vi svetter som mest er det jo siesta i Spania, så da må vi liksom være litt stille. Og da er det ikke et sjakktrekk å være på takterrassen å bade med småunger,  for det går ikke akkurat helt stille for seg. Men etter noen få dager, måtte minsten på do, og det skjedde i bassenget. Dermed var det slutt på det. Men det var ok for nå ga vinden seg og vi begynte å bli klare for stranda. Dette bassenget ble med oss hjem faktisk, for det er for stort for takterrassen og det er for mye helling der oppe. Det vil passe fint i hagen vår:)

Dag 4, Fredag 18. mai. Marked!

Vi dro til Almunecar. Sigmund (mannen til svigermor) ble igjen på stranda med småjentene. Resten av oss gikk på marked og kjøpte diverse ting vi trengte og ikke trengte.

Så spiste vi ute alle sammen. Det var billig! Det var ganske enkelt helt FANTASTISK å sitte på en uterestaurant omgitt av palmer og middelhavet å spise mat. Barna oppførte seg fint og det var ikke noe stress å ha med dem.

Barna kjøpte seg noen kule firfirsler på markedet som de lekte med mens de ventet på maten.

 

Dag 5.  Lørdag 19 mai. Kakebil

Det kom en kakebil med utrolig flotte og fine kaker utenfor døra vår i Itrabo.

De kostet 1 Euro stk. Så siden dette ikke er hverdagskost for oss og det var så billig og det var lørdag, kjøpte vi masse kaker. Det var morsomt! Alle fikk peke ut en kake de ville ha.

 Vi gikk tur i den lille landsbyen som man kan beskrive som et treningssenter p.g.a. alle bakkene. Vi havnet naturlig nok på en lekeplass hvor vi ble værende lenge. Jeg imponerte mannen min og barna med mine spansk-kunnskaper og klarte å føre samtaler med noen av barna på lekeplassen sånn at de og mine barn ble venner og kunne leke sammen.
Aprende Espanol en la escuela para dos anjos. Så det er ikke rart jeg er så «flink». Jeg tror jeg endte på en «3»-er i faget.

Dag 6. Søndag 20. mai. Søndag og kirketid

Vi er jo vanligvis i kirken på søndager. Vi fant menigheten til kirken vi tilhører i Motril og vi dro dit. Vi er vant til at vi i vår menighet i Norge er rundt 150 tror jeg, hver søndag. I Motril var det så vidt over 10 personer. Vi doblet oppmøtet da vi troppet opp. De ble glade for å se oss. I Menigheten i Moss er det ca 50 barn fra 1, 5 til 12 år, i Motril var det ingen, det var 2 barn av og til hvis de kom. Møtet åpnet med at vi sang en sang som barna også kan. Sangen ble sunget samtidig på Spansk, Norsk og Engelsk, og det var en meget sterk åndelig opplevelse og jeg klarte så vidt å holde tårene tilbake. Det var veldig vakkert. Fordi vi kom, så vi på en film om kirkens historie som vi kjenner godt fra før av. Slik kunne barna også få noe ut av besøket selv om de ikke forsto språket. Historien kjente de godt uansett.

Dette er kroken hvor barna i menigheten, når de er der, kan bruke. Et lite bord med noen stoler. I vår menighet i Moss har barna et stor rom og flere klasserom som deles inn i etter alder, og det er flere barn i hver klasse.

Senere på dagen gikk vi på lekeplassen igjen hvor vi ble værende en god stund. Her Sitter Eskil på den ene enden og hesten på den andre. Hesten er selvfølgelig med overalt.

Dag 7. Mandag 21. mai. Salobrenja.

Vi dro til en vakker by; Salobrenja. Vi sjekket ut stranden, men det blåste så sinnsykt mye at vi rakk bare å bestemme oss for at dit skulle vi når det ikke blåste så mye. Det var en vakker by, med flotte leilighetskomplekser som vi tenkte vi kunne flytte til når vi blir gamle.

Dag 8. Tirsdag 22. mai. Stranda!

Vi tilbragte det meste av dagen på stranda! Vi koste oss og badet i middelhavet. For å være helt ærlig så nøt vi ikke å bade i middelhavet, for det var ISKALDT! Men stranden var upåklagelig, det var palmer og sand og middelhav så lang øyet kunne se!

På kvelden så vi på Den første delfinalen i Grand Prix.

Dag 9. Onsdag 23. mai.  Stranda igjen.
Vi endte opp på den samme stranden igjen. Men før det besøkte vi en vakker by som heter Nerja. Der kom vi over en vakker balkong i flere etager, og ved det nederste rekkverket så vi langt ned på en vakker strand med middelhavet foran så lang man kunne se. Det var et enormt vakkert syn å se ned på denne stranda.
Men så dro vi til stranda i Salobrenja.
Etter det havnet vi på lekeplassen igjen.
Så pakket jeg så mye jeg kunne for reisen hjem dagen etter.

Dag 10. Torsdag 24. mai. Hjemreisen.

Vi gjorde ikke noe annet enn å forberede hjemreisen. Eskil sov hele veien (1, 5) time til Malaga flyplass. Så han var i god form da vi kom frem. Denne gangen reiste vi uten svigermor og hennes mann. Det meste gikk greit på flyplassen bortsett fra da hesten til Eskil skulle gjennom sikkerhetskontrollen. Det var ikke gjemt noen skumle ting i hesten altså, men han ville ikke slippe den, og i allefall ikke slippe den inn i en tunnell og ikke vite om han ville få se den igjen! DanR måtte bære han og han kom etterhvert over den traumatiske opplevelsen.

Vi satt en stund og ventet på noen benker. Det kom en gjeng med arabere. De hadde på seg lange kjortler og kalotter på hodet. Mia ble overakset og glad og sa: «Mamma, se, det er skuespill!!» Haha, da fikk vi oss en liten latter. Hun forbandt klærne deres med det de kan kle seg ut med på skolen når de har f.eks julespill og sånt. Hihi!

Vel, etter «skuespillet» spiste vi mat på Burger King. Så stilte vi oss i kø. D.v.s. alle de andre sto i kø, Eskil og jeg tok oss en aldri så liten joggetur rundt omkring. Men vi kom oss til slutt inn i flyet. Eskil var urolig og jeg ble kjempesliten. En stund så han på film på laptopen, og spilte Angry Birds. Ikke samtidig, da. Men så skulle han legge seg ned mellom setene med hestene sine, og så skalla han hodet i stol-foten. Han fikk en diger donald-kul med tilhørende lyd. Etter det var han ganske rolig. Mon tro om det hadde en sammenheng?

Vel hjemme på Norsk jord var minsten i slaget igjen, og ville løpe bort til alle flyene han så, men jeg fikk han til slutt med meg, og inne på flystasjonen, skulle han opp på samlebåndet og han løpt også oppover et skrått lite tak. DanR fikk akkurat tak i han.
Etter diverse dobesøk kom vi oss ut. DanR og tre av barna tok taxi hjem, som er like ved, så kom han tilbake med bilen og hentet oss andre. Hjemme kl 24 ca, stekte vi pizza som vi spiste før vi stupte i seng.

Generelt om å ha med mange barn på ferie:
Det var alt i alt veldig fint og meget uproblematisk å ha med barna på ferie.Dette er første gang vi alle har tatt fly sammen og vært i et land så langt borte. Det var ikke vanskelig å passe på dem, og vi spiste ute flere ganger helt uten problemer. Ingen ble syke, eller skadet seg. Alle hadde det veldig fint.

Å komme hjem igjen:
Det jeg savnet mest var det grønne frodige Norge. I Spania var alt så tørt. Det var til dels grønt, men ikke slik som her hjemme.
Vi kom hjem til nyvasket hus og er rent kjøleskap med nyinnkjøpt mat. Min mor og min søster hadde vært innom her. Det var fantastisk! Katten hadde fått mat av noen venner og kjøkkenbordet var dekket med post.
Dagen etter at vi kom hjem, var jeg mye i hagen. det var godt å kjenne gress under bare føtter. Eskil var på markjakt etter å ikke ha funnet en eneste mark på hele 10 dager!

Økonomi på ferie:

Billettene vi bestillte kostet kun 109, kr så totalt ble det 2900 kr for alle oss 8 personer tur/retur. Da MÅ man jo bare bestille. Vi bodde gratis i huset til svigermor og hennes mann. VI leide en bil som kom på under 2000 kr de ti dagene. Ellers gikk penger til drivstoff, shopping og mat. Jeg tror ikke vi brukte mer enn 10000 kr, eller litt over, totalt.

Gressklipping med hale

Det er litt av et syn når mannen min klipper gresset. Han er ikke alene i hagen akkurat. Han får en hale med barn etter seg. De har fått streng beskjed om å ikke være foran eller på siden av gressklipperen i fare for at det plutselig skal sprute opp en stein. Så lenge man har barn kan man nemlig ikke helt vite hva som ligger i plenen. De går pent og pyntelig bak han, leeeeenge. Og de synes det er kjempemorsomt! Det er også veldig praktisk og morsomt for barna, morsomt for mannen som klipper gress og morsomt for de som ser på!

Jeg vet ikke helt om det er det at de er i «gå-i-tog»modus siden det snart er 17. mai. Men hvis noen har lyst til å se dette live, eller om barna dine vil være med i gressklippertoget, så er det bare å gi meg et pip, så skal jeg varsle om neste gang han skal klippe gresset:)

Linda

Familie-weekend på Langesund badeland!

Hvor drar man med hele familien når man skal slappe av, være sammen og ha det gøy? Jo, da drar man på badeland!
Det er det vi gjorde denne helgen, hele gjengen. Vi kom til Hotellet fredag kveld, vi rakk å forsyne oss av buffeen før den stengte og vi trakk oss tilbake på rommene våre. Vi hadde to rom siden vi er så mange.

På mitt rom var vi 5 stk. På DanR sitt rom var de kun 3 stk. Kun han og de største guttene. De slappet av og så på tv og fikk faktisk med seg hva som foregikk på tv`n. Han hørte etterhvert at jeg strevde litt på mitt rom og kom og byttet en av de små med en av de store gutta. Det var lurt. Da senket roen seg ganske fort. Dagen etter ble døren mellom rommene vår låst opp, så da var det litt lettere. Rommene var fine og sengene var deilige. Barna syntes det var morsomt å sove så nær hverandre.

Men det var jo en spesiell grunn til at vi var der vi var, for på lørdagen kom film-teamet til hotellet. Barna gledet seg til å bade, men vi skulle jo filme litt av hvert, så de måtte ha mye tålmodighet. Og det hadde de. Flinke var de. Og de fikk bade til slutt, i flere timer!

Gleden var enorm da de endelig kunne kaste seg ut i vannet.

Det var også et lekerom der som ble flittig brukt av barna.

Silje er i det spøkefulle hjørnet og poserer for fotografen.

Alt i alt var det en fin tur, selv om det også til tider var noen utfordringer. Det var deilig mat og kjempegod is der! Og reglene fulgte vi så godt vi kunne:D

Jag kan anbefale en tur til Langesund badeland!

Linda