Kjære statsminister, i dag gjorde jeg noe jeg ikke skulle ha gjort

I dag morges, etter å ha sendt skolebarna av gårde til skolen, gjorde jeg noe jeg egentlig ikke skulle ha gjort. Jeg tok med meg min lille gutt og la meg i senga igjen med han. Vi koste og døste og sang og lo. Vi hadde all verdens tid. Etter en lang stund syntes vi det var på tide å stå opp så da gjorde vi det.

Litt senere så jeg noe jeg egentlig ikke skulle ha sett. Mine to små som er under skolealder og jeg, gikk en tur i skogen. Vi hadde god tid. I skogen fant vi snegler. Snegler er noe av det mest spennende som finnes om dagen. Mark også forresten. Vi studerte sneglene. De har veldig pene mønstre og fine farger, spesielt de brune og kremgule stripete sneglene, hvor stripene snirkler seg inn mot midten. Så er de så avstressa og beveger seg så sakte og bedagelig.  Å se mine barns begeistring for slike små skapninger var fantastisk, de var helt oppslukt. Jeg holdt snegler også og vi beundret dem sammen.

Da vi hadde spist matpakken vår og kommet hjem, hørte jeg noe jeg egentlig ikke skulle ha hørt. Jeg holdt på å ordne noe inne i huset, og hadde verandadøren åpen. Barna var rett ute i hagen. Jeg hørte de le og jeg hørte masse brøl. De lekte ville tigere i hagen.  Jeg slo av radioen, for jeg ville høre dem  uten forstyrrelser.¨

I dag gjorde jeg  noe som ingen kan bedre enn meg. Min sønn tråkket på en veps. Jeg fant frem aloe vera og smurte på, tok ut brodden, og trøstet han. Han hadde vondt og ville bare sitte på fanget mitt. Jeg hadde all den tiden han trengte. Jeg vugget han og strøk han over hodet. Han roet seg etter hvert og vi begynte å tøyse litt og så ble han helt glad igjen. Han hadde fått et plaster og var klar for mer lek. Jeg er så glad jeg kunne være der for han, for han trengte trøst og han trengte den fra meg. Ingen kunne gjort det bedre enn meg.

Kjære statsminister, jeg liker så godt å ha barna mine hos meg.  De vokser så fort og jeg vil ha med meg så mye jeg kan. Den tiden jeg kan ha sammen med dem er mer verd for meg enn penger. Den tiden jeg bruker sammen med dem, er for meg den beste måten å bruke tiden på, jeg føler at det er ikke noe viktigere jeg kunne ha gjort. Jeg har små barn og jeg har små barn NÅ. Den tiden jeg bruker sammen med dem, kommer ALDRI tilbake, jeg må gripe den NÅ.

Jeg har seks barn og et barn som sparker i magen, så jeg gir deg 7 fremtidige skattebetalere. Jeg gjør alt jeg kan for at de skal være ressurssterke og trygge og ansvarsfulle borgere som skal se behovene rundt seg og ha et ønske om å gjøre noe med det, for så å gjøre det.

Kjære statsminister, disse 7 statsborgerne er mine barn, og jeg akter å være tilstede.

Linda

PS. Oppdatering 13. juli 2012. Dette innlegget har hatt flere bølger på facebook, mange deler det videre og videre så det sprer seg. Jeg har byttet over til eget domene i det siste, og de som vil kommentere dette innlegget ville jeg blitt veldig glad for at de gjorde det på den nye adressen, slik at jeg kan ha med alle kommentarer videre. Den adressen du nå er på vil om en tid bli slettet. Du finner det samme innlegget HER, så vær så snill å del dette innlegget  videre hvis du ønsker å dele, og legg igjen en kommentar her, hvis du ønsker å kommentere. Tusen takk!

Følg Absolutt hjemme på Facebook for flere innlegg om morsrollen, barn og familielivets gleder og utfordringer

Facebook gjør meg til en bedre person!

Ja, virkelig! Facebook har både beriket mitt liv og har gjort meg til en bedre person (ikke overdrevet i det hele tatt). Jeg har blitt bedre kjent med personer som egentlig bare er personer jeg i virkeligheten kun er på hils med. Jeg får holde kontakt med fjerne slektninger, og ikke bekymre meg for om jeg har mistet adressen eller telefonnummeret. For jeg har de jo på face!

Jeg trenger ikke å ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke har fått med meg at en kusine skal ha barn, for Facebook holder meg oppdatert, og jeg som har så mange barn, kan med glede dele alle mine beste råd og tips angående fødsel og småbarnstid.

Jeg kan se når nære og fjerne venner sliter, og så kan jeg sende en “klem” eller bare en hyggelig tanke, og så har jeg gjort min del der. Smart!

Jeg kan også spre glede og godt humør som jeg stadig er i besittelse av, til alle mine facebook-venner (så heldige de er) slik at også de som ikke møter meg i ekte person kan nyte godt av mitt glade vesen. Fantastisk!

For ikke å glemme gratulasjoner! Jeg glemmer ikke en eneste venn! Jeg kan gratulere alle vennene mine. Jeg liker å lage fine kort å gi bort, men det får jeg naturligvis ikke tid til å lage til alle, så da tenker jeg at det er bedre at alle kan få en koselig hilsen fra meg, enn at kun noen få (i forhold) får et hjemmelaget kort. Ingen glemt!

Facebook er fantastisk på disse måtene, er du ikke enig? Det er både tidsbesparende og økonomisk også, siden jeg ikke trenger å bruke penger på frimerker og ringeminutter og sms.

MEN, når det er sagt, så glem for all del ikke, at den virkelige virkeligheten er den som foregår innenfor husets fire vegger, og de du virkelig ikke må glemme er de personene du spiser frokost med hver dag.

Det er ikke facebook som gjør livet  flott og meningsfylt, men de du må tørke rundt munnen, og pusse tennene til, og hjelpe med leksene.

Det lukter deilig sjokoldakake her i huset nå, på ekte, jeg kan ikke dele den med alle mine fecebook-venner. Jeg kan poste en status om hvor mye vi skal kose oss, men det som betyr noe, er den stunden vi skal ha sammen her hjemme når vi koser oss! LIKE!

(Jeg sier ikke noe om alt klinet det medfører og lyden det medfører når seks stk barn skal ha det beste stykket og nedgriset tøy,og at man prøver å blidgjøre en som ikke fikk sleike noen visper – og en leksjon til slutt om at når mor har vært så grei å stelt i stand en kake med tilhørende hygge, så får vær så god alle beboerne vise sin takknemlighet ved å rydde på plass, sånn at vi slipper å tråkke i sjokoladekakesmuler og glasur!!!!!) Men dette er uoffisielt. Det eneste dere får vite noe om, er dette:

Linda

En skikkelig kosedag!

Har bare hatt det veldig kult i dag, selv om det ikke har skjedd noe spesielt. Først gjorde jeg masse husarbeid, så dro Lilli, Eskil og jeg til Sigmund (inngiftet bestefar) som er gressenkemann i noen uker nå. Vi hjalp han å fikse noen hyller og både Lilli og Eskil hamret inn noen spiker og følte seg såååå flinke! Det er så fint når barna kan føle seg til nytte. Så koste de og lekte med Sigmund. Han setter alltid pris på å høre barnelatter og de krangler om å få sitte på fanget hans. Han er en svært populær fyr på over 70 år.

Så hentet vi skolebarna. Julian lekte med Eskil i skolegården  mens jeg besøkte Mia og Elias på SFO en tur mens de spiste tomatsuppe.

Hjemme var det lekser og spising og så rett på taekwondotrening for Julian, Elias og Mia. Vi har satt igang med treningen igjen nå etter at jeg har måttet ta noen ukers pustepause. Barna liker å være i gang igjen. Det er et veldig godt sosialt miljø i Dahnjun Taekwondoklubb  og noen ildsjeler har fikset et fint klubbrom hvor foreldre kan se på barna trene og hvor barna som har trent kan se på sine foreldre som trener etter dem.

Bildet har forsåvidt ikke noe med dagen i dag å gjøre, dette var på søndag kveld hvor vi spiste vaffler og vi syntes vi var så få. Vi hadde jo mange ledige plasser rundt bordet. Vi pleier å ha besøk, så det var litt uvant å være så få. Vi synes vi skal få flere barn, Julian synes vi skal ha 14 barn. Eh,….jeg vet ikke helt det, da. Fler; ja. Men 14? Antagelig ikke.

Mens de var på trening, dro jeg hjem. Silje og jeg har satt igang sammen med Bodyrock, treningsopplegget som jeg har holdt på med i en mnd. allerede. Det er slitsomt og gøy! Det var morsomt å gjøre det sammen med Silje. Vi ble rimelig slitne.

Så hentet jeg barna på trening, fikk dem i dusjen og ga dem kveldsmat. De var alle veldig klare for senga. De får brukt opp energien sin når de trener.

Så gjorde jeg litt lekser med Silje til slutt. Nå driver jeg egentlig og ordner kjøkkenet, men jeg tror ikke jeg gidder mer, nå vil jeg slappe av litt.

Jeg er så glad for at det som er blitt filmet av oss ser så bra ut. Det var virkelig moro å se oss selv på tv i går. Eller ikke tv da, men en pc-skjerm. Programmet begynner ikke ennå, men jeg skal si ifra så fort jeg vet.

Linda

Det er innsiden som teller – Familiens Hjemmeaften

Hver mandag har vi Familiens Hjemmeaften, som går ut på at vi alle er samlet og gjør noe  hyggelig sammen. Vi kombinerer det også med en liten leksjon om ting vi synes er viktige, og denne gangen handlet det om at vi alle er like mye verdt selv om vi ser forskjellige ut. Det er det som er inni oss som teller.

 

Til dette brukte vi et dukketeater som vi nylig har fått av min søster, da hun ikke lenger har små barn.
Først viste jeg dem et dukketeater hvor to stykker ikke kan godta hverandre fordi de ser forskjellige ut. Så kom det en konfransier og fortalte litt om  hvordan det skulle være. Denne musa (konferansieren) viste frem en skål med cornflakes og to melkekartonger. Så skulle tilskuerne velge hvilken melkekartong han skulle helle fra. Den ene var gått ut på dato for to uker siden, og den andre var helt ny.
De diskuterte litt og moralen var at det spilte ingen rolle hvordan melkekartongen så ut utenpå, det var det som var inni vi skulle ha, det er det som betyr noe. Selv om melkekartongene var like utenpå, var det lett å tro at det ikke spilte noen rolle hvem de valgte. Men det hjalp ikke at kartongen var fin utenpå hvis det som var inni ikke var bra. Sånn sett har utsiden ikke noe å si. Det er det inni som teller, akkurat som med oss mennesker.

 

Så kom dukketeatert en gang til, med varianten av at ulikhketen ikke spiller noen rolle. Det er innsiden som teller.

Etterpå, var det barna sin tur til å holde dukketeater for alle sammen. Alle gjorde det etter tur, det var utrolig populært og bare dette brukte vi over en time på. Selv 13-åringen holdt et dukketeater på hele 30 min, mens alle fulgte med. Det var moro, hun dramatiserte en vanlig dag i familien, og det ble mye latter ut av det.

 

Ha en fin dag, akkurat sånn du er!

Linda

 

Er du et sunt forbilde for barna hvis du ikke er veltrent og spiser sunt hele tiden?

Det første man gjerne tenker på når man hører “sunne forbilder for barna” er kanskje kosthold? Trening? Sunnhet?

Det er ikke feil å si at når du er flink med kostholdet så er du et sundt forbilde for barna, eller når du er i god fysisk form er du et godt forbilde for barna. Men det er ikke dermed sagt at det motsatte er riktig heller; altså at du er et dårlig forbilde om du ikke er veltrent og alltid spiser sundt.

Det er aller viktigst å være et godt forbilde for barna når det gjelder hvordan du prioriterer din tid i forhold til din familie.

Min far døde 49 år gammel, de som vet hvem han er vet at han var hverken så veldig sunn eller i særlig god form. Det var en grunn til at han døde så tidlig, for å si det sånn.
Men alikevel var han et svært godt forbilde når det gjelder veldig mange andre ting. Han var veldig smart, han leste mye, han var en dyktig musiker og sanger, og fremfor alt prioriterte han alltid familien først. Han kom å  hentet oss ungdommene midt på natta uansett hvor vi var. Han lærte oss å arbeide sammen. Alt som ble gjort i hagen eller i huset, gjorde vi sammen. Han var spontan og han likte å være sammen med oss. Han tok oss med på fisketur og han spilte brettspill og kortspill mye med oss. Og han spilte og sang sammen med oss. Veldig mye. Han oppmuntret oss til å utvikle våre talenter. I flere år hadde han et band i kjelleren hvor han sang og spilte sammen med mine to eldste søstre, og jeg var også med der noen ganger. P.g.a hans fysiske form, kunne han ikke spille fotball, eller gjøre slike ting, men han støttet alltid opp og gjorde utrolig mye annet sammen med oss.

Om han hadde vært sunnere og tatt bedre var på helsen sin, hadde vi hatt gleden av å hatt han hos oss mye lenger. Men uansett så lærte han oss mer enn mange klarer på et helt liv. Hans problemer når det kom til helse og det psykiske rundt det, vet jeg ikke så mye om. Men det jeg vet er at han lot ikke sine problemer komme i veien for å være der for familien. Alle jeg møter som kjente ham har bare gode ting å si om ham.

Så til alle som føler de er sunne forbilder for barna sine ved at de er iherdig opptatt av en idrett for eksempel, eller bruker ekstremt mye tid på jobben, eller tjener ekstremt mye penger. Det er ikke dumt med mye penger, men hvis det medfører at du er veldig mye borte fra familien, er det egentlig så sunt da? For familien, for barna?

Noen ganger blir ting og aktiviteter så viktige at vi glemmer det som er viktigst; barna.

Det blir for enkelt å si at man for eksempel er et dårlig forbilde for barna sine om man røyker. Man har en dårlig vane, ok, og det er ikke sunt. Men vedkommende er kanskje et flott eksempel på nestekjærlighet.
Er man et sunt eksempel når man drar på treningsstudio flere ganger i uken? Hva om det går på bekostning av tid med barna? Kunne man kanskje tatt en sykkeltur sammen istedenfor?

For meg er det å være et sunt forbilde for barna å formidle gode verdier og bruke tid på å prente inn i dem at de er elsket og at de er viktige. All den tiden du bruker på dette, vil aldri være bortkastet. Tid med familien er sunt.

Man trenger ikke være perfekt for å være et godt forbilde. Hva er perfekt egentlig? Å aldri ha problemer? Alltid være sunn? Alltid være i matchvekt? Ikke ha noen uvaner? Aldri bli sint?
Er det noen som er sånn?

Prioriter familien din.
Ikke vær så streng mot deg selv. Det er naturlig å ha dårlige dager, du er ikke et dårlig forbilde av den grunn.
Moderer familiens aktiviteter hvis tempoet er for høyt.
Vær hjemme noen ganger. Du må ikke alltid gjøre noe, bare vær hjemme litt.
Ta del i familien din, det er det som er livet.
Ikke glem å fylle inn tid til familien i kalenderen.

Ha en fin dag!

Linda

 

 

Barn i kirken

Det er ikke bare enkelt å ha barna med i kirken, altså holde de i ro. Jeg har sagt før at det mest slitsomme med å ha mange barn, er nadverdsmøter. Det går fint med de store, men Eskil er jo bare 2, 5 år så han sitter jo ikke stille i en time. Dan-Richard og jeg pleier å ha ansvaret for han annenhver søndag. Jeg synes han burde ha det hver gang, for jeg har som regel høye heler på  meg, og det kan være veldig upraktisk å løpe etter en unge i høye heler. Eskil er ganske rask, nemlig. Her følger en liten serie med Eskil på nadverdsmøtet i bilder.

Det begynner ganske greit, han sitter med en salmebok og “synger”. Så kommer venninnen hans, Emma, og hilser på. Emma er fem uker yngre enn Eskil. Siden familien til Emma er en av vår beste vennefamilier, kjenner de to hverandre veldig godt.

De vet hva man skal gjøre når man ber.

Se på hånda til Emma når de koser. Hun er så feminin, så skjønn! Etter å ha sittet på samme stol en stund begynner de på krype rundt på gulvet.

For å roe Eskil litt, koser jeg han i ansiktet med en sminkekost. Det liker han veldig godt. Han koser pappa med den også.

Til slutt ender vi som regel opp i gangen, hvor vi triller frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake…ja du skjønner sikkert. Heldigvis er det lydoverføring ut i gangen, så vi har mulighet til å få med oss noe av møtet.

Hesten er selvfølgelig alltid med! Før nadverdsmøtet har Eskil vært i “Barnestuen”, som er en klasse tilrettelagt for barn mellom 1, 5 til 3 år. Der Leker han med Emma og mange andre barn og de har en koselig sangstund, matpause og leksjon tilpasset de små. Eskil liker å være i barnestuen. Nadverdsmøtet kommer i den tiden hvor han er litt trøtt, så det gjør det til en passe stor utfordring bare det. Men sånn er det, har vært gjennom det noen ganger nå. Jeg har gått mange mil i denne gangen for å si det sånn.

Linda

Familiedag på Spenst

For et par uker siden, var det familiedag på Spenst. Da troppet vi opp hele gjengen med unntak av Silje. I aktivitetsparken var det en klovn som lagde liv for barna og ga alle som ville det, ansiktsmaling. Hun var utrolig flink!

Dan-Richard og jeg fikk trent litt også. Men det ble mest leing. For hver gang vi er der sammen, så tuller han alltid. Denne dagen stod han på Rotexen, og jeg på tredemølla som stod tvers over lokalet, vendt mot han. Alle kunne se meg men ikke han fordi de fleste kondisjonsapparatene var vendt mot der jeg stod. Han stod bakerst og tulla. Han ser dum ut og gjør alt han kan for at jeg skal le. Og det er klart jeg gjør. Det må jo se kjempedumt ut! Der er jeg og begynne plutselig å LE, sånn helt uten videre, for ingen ser hva han driver med bak der. Da føler jeg meg så dum.

Den hotte mannen imponerer meg i “planken”.

Ekteparet har like sokker på seg, er vi ikke søte?

Jeg digger garderoben på Spenst! Den er moderne og delikat. Men de vaskene er penere å se på enn de er praktiske. Det blir mye vannsøl utenfor vaskene.

Jeg digger den grønne veggen i carèen!

Barna hadde det veldig gøy denne dagen og de fikk flotte ansiktsmalinger!

Vi er riktige så sportye! Og alle var enige i at vi hadde hatt en kjempefin familiedag på Spenst!

Linda