For en liten stund siden hadde jeg besøk av en journalist fra Foreldre og barn som snakket med meg om søskenkrangling. Jeg har god erfaring med det og har mine meninger, triks og oppfatninger om det.
Jeg prøver å ikke gripe inn i en krangel (for fort), men lar barna få rom og tid til å klare å fikse opp selv. Dette vet de at jeg vil de skal gjøre, og noen ganger kommer de til meg og sier stolt at de klarte å bli venner igjen helt selv! Da blir jeg glad da!
Jeg tenker også at det må være rom for alle typer følelser, og at de ikke trenger å føle seg slemme hvis de er sinte på en av søsknene sine. Da snakker vi sammen heller.
Jeg opplever relativt lite krangling blant min ungeflokk. Noe er det hver dag, men til tross for at de er så mange synes jeg ikke det er overveldende mye krangling.
Dessuten må vi foreldre tåle litt sånt. Det er naturlig og barna lærer mye gjennom det.
Når ting utarter seg, må man selvsagt gripe inn, men det er viktig å gi barna tillit til at de kan ordne opp selv.
Jeg kan for eksempel komme inn i et rom hvor jeg hører at det er en krangel, så sier jeg til dem: “Jeg vet ikke hvorfor dere krangler, men jeg er sikker på at dere kan klarer å løse dette uten denne kranglingen. Nå går jeg og ordner noe annet i noen minutter, så kommer jeg tilbake og ser hvordan det går her”. Oftest har de fikset opp. Dette gjelder fra 4-5 år og oppover. 5-åringen kan lære 2-åringen å bli venner igjen, men han trenger hjelp til det, han kommer gjerne ikke på det selv. Men når 5-åringen vil bli venner igjen med han, er han ikke sen om å gi henne en klem.
Slåssing forekommer kun fra 5 år og nedover, og da er det kun snakk om dytting, eller mild slåing og sparking, eller klyping og sørlig kloring fra 2-åringnen sin side (han har merket av vi ikke liker de skarpe neglene hans). Barna over denne alderen slåss så og si aldri. Guttene er faktisk bestevenner. Her en dag var den yngste av de med en kompis hjem. Om kvelden lå jeg litt hos han før han sovnet, og da fortalte han at mens han var hos kompisen sin tenkte han på storebroren sin og lurte på hva han drev med når de ikke var sammen. Så søtt!
Vel, du trenger ikke å kjøpe dette bladet, for jeg ser veldig dum ut på bildet! Grrrrr!
Hva er dine tanker og erfaringer om søskenkrangel?
Linda
